De høye rentene gjør at mange får mindre lån i banken enn de kunne få for noen år siden da rentene var lavere. Visste du at hvis du har flere kredittkort du sjelden bruker kan de fortsatt telle som gjeld i gjeldsregistrene, og dermed påvirke muligheten din for å få lån?
En vanlig kredittgrense på kredittkort kan ligge mellom 5000 og 100.000 kroner. Kredittgrensen sier hvor mye penger banken eller kredittkortselskapet er villig til å låne deg. Har du et kredittkort med en kredittgrense på 20.000 kroner, stoler banken på at du kan betale tilbake disse pengene hvis du velger å benytte deg av kreditten.
Dette er dyre penger å låne, siden renten på kredittkortgjeld ofte er over 20 prosent. Derfor vil de aller fleste unngå å sitte med denne typen kredittkortlån, og betale hele regningen som kommer hver måned.
Gjeld i registre
I Norge finnes det tre gjeldsregister som har fått tillatelse av myndighetene til å samle inn gjeldsinformasjon. Et gjeldsregister er et offisielt register over alle usikrede lån og kreditter som banker og andre finansinstitusjoner har gitt til norske privatpersoner.
Det betyr at lån som kredittkortgjeld og forbrukslån er i registeret, mens boliglån og lån til bil ikke er det.
De tre gjeldsregistrene ble etablert for å gi bankene en bedre oversikt over forbrukernes samlede gjeld. Bankene bruker informasjonen i gjeldregistrene til kredittvurdering når de får lånesøknader, det gir dem en bedre oversikt over kundenes økonomi, slik at de ikke gir for mye lån til personer som allerede har endel gjeld.
Når bankene registrerer informasjon om kredittkort, forbrukslån og andre kreditter i gjeldsregistrene tar de med både benyttet og ubenyttet kreditt. Det betyr at hvis du har et kredittkort med en kredittgrense på 50.000 kroner så vil 50.000 kroner bli registrert som gjeld på deg, selv om du ikke har brukt kreditten.
Refinansier lån og fjern kort
Hvis økonomien din ikke tåler at du bruker alle kredittgrensene du har, har ikke bankene eller andre kredittgivere lov til å låne deg mer penger. Men gjeldsregisteret påvirker ikke lån du allerede har.
Mange nordmenn har ulike kreditt- og medlemskort som de ikke bruker, og kanskje heller ikke tenker over, det kan være kort som gir lojalitets- og bonuspoeng, rabatter osv., som til sammen kan ha kredittrammer for store beløp. Det kan bety at denne typen kredittgrenser faktisk kan påvirke mulighetene dine til å få lån i banker, som for eksempel lån til bolig, selv om du faktisk ikke har lånt pengene.
Eksempler på kreditter:
• Kort fra flyselskap som gir rabatterte billetter
• Medlemskort hos byggevareforretninger
• Fotballklubb-kredittkort som gir rabatter
• Handlekonto hos elektronikkbutikken
• Handlekontoer eller byggekontoer
• Bensinkort med kreditt
(Kilde: KLP)
Det er snakk om stor penger. De fleste nordmenn har kredittkort, og til sammen har vi en kredittgrense på vel 220 milliarder kroner, ifølge Gjeldsregisteret. Cirka 43 milliarder av denne rammen er brukt og står som lån hvor det løper høye renter. I tillegg kommer 28 milliarder som er «ikke forfalt kredittkortgjeld» hvor det ikke påløper renter. Dette er kortbruk som blir fakturert, men hvor regningen ikke har forfalt ennå.
For å komme best ut i forhold til å få lån hos bankene vil det derfor være lurt å kvitte seg med kredittkort man ikke har bruk for, og om mulig sørge for å samle ulike lån man måtte ha, som kredittkortgjeld og forbrukslån, til ett samlet lån med bedre rente. Dette kalles refinansiering. Her kan du lese mer om hvordan du kan refinansiere kredittkort- og forbrukslån for å få lavere rentekostnader.
Slik sjekker du
De tre aktørene som har konsesjon fra myndigheten til å drive gjeldsregister er: Gjeldsregisteret AS (https://www.gjeldsregisteret.com/), Norsk Gjeldsinformasjon AS (https://www.norskgjeld.no/) og Experian Gjeldsregister AS (https://www.minexperian.no/#).
Her har kan alle logge seg inn gratis (med bankid) og sjekke hva som er registrert. Gjeldsregistrene skal gi deg full oversikt over hva du har i kredittkort- og forbruksgjeld, noe som er nyttig for at du kan holde oversikt over og ta gode valg for økonomien din.
I gjeldsregistrene står blant annet:
• Navnet på selskapet du har lånt av
• Hvor mye du skylder i dag
• Hvor stor kredittgrensen din er
• Hva renten på lånet ditt er
• Du som har forbrukslån vil også se hvor mye du opprinnelig lånte, hvor lenge du har igjen å betale på lånet og hvor mye du skal betale hver måned
Alle disse opplysningene hentes inn fra rundt 200 banker og finansforetak som kan gi usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert. (Kilde: SpareBank1)